Høsten sniker seg innpå

Sommeren er på tur til å gå over til høst. Skummel tanke. Jeg vet jeg har vært veldig fraværende på bloggen min i sommer, men sånn er det når masse andre ting er mer fristende. Sommeren har gått med til en god del reising, både nordover og vestover. Vestover betyr Bergen by i denne sammenhengen. Der var jeg og assistent Thea på besøk hos ei som var vår første au-pair i Surnadal for rundt 8 år siden og hennes familie.

Turen nedover tok mye lengre tid enn Gulesider påstår, hele 5 timer lengre. Noe av grunnen var nok fordi vi kjørte på ukjente og ganske smale veier mye av tiden. Halvveis overnattet vi på et fjellhotell, Turtagrø, som var helt klart noe annet enn vi hadde forventet oss. Bare fem minutter før vi ankom hotellet, ble vi stoppet pga veiarbeid. Uten mat og dekning på mobilene satt vi der midt oppå fjellet en halvtime og spilte mobilspill, og selvfølgelig gledet oss til å endelig komme på hotellet. Første tanken som slår meg når jeg skal på hotell, er at jeg kan ligge i senga og slappe av med tv'en på fult om kvelden, og i tillegg bestille mat på rommet. En ting var sikkert, jeg og Thea ble stående midt i rommet helt målløs da vi desperat lette etter tv'en. Sannheten var; INGEN tv på rommet. Gleden over å ha endelig ankommet hotellet ble raskt snudd til en trist tilværelse. Ikke mange minutter senere braste vi ut i latter og innså hvor unødvendig avhengig vi er av tv. Avhengigheten skulle uansett ikke stoppe oss, vi trasket ut i resepsjonen for så å spørre om nettverkstilgang og middagstilbud her på fjellet. Overaskende nok hadde de trådløst nett og glade gikk vi på rommet med nettverkspassordet i hende. Før pc'ene våre ble skrudd på, fikk vi servert middag i spisesalen. Siden de bare hadde en 3-retters middag å servere og ingen butikker i rundt, måtte vi klare å få stappe i oss det de hadde. Med sauer utenfor "veranda"døra satt vi på hotellrommet gode og mette på hver vår skrivepult og nerdet til øyelokkene ble tunge ved midnatt. Bergensturen ble til slutt vellykket da vi endelig hadde kommet frem til de vi skulle være hos. Med godt selskap, nye og flotte opplevelser som bestod av Akvariet, Edvard Griegs hjem og Fløienbanen, god middag servert hver dag og ikke minst nydelig vær, kan jeg helt klart skrive under på at reisen og oppholdet var helt topp! Må gjentas :)



Når jeg så vidt hadde fått pakket ut kofferten fra turen, vasket klær og vært sammen med kjærest i noen dager i Trondheim, var det tid for å dra hjem til Surnadal for en uke. Der ble tiden brukt til å slappe av sammen med familien, slekt og venner. Sånne dager er nødvendig også. I tillegg til denne uka, gjentok jeg turen til S.dal en uke i juli.
I mellomtiden hadde jeg og Marte en helgatur til foreldrene hennes i Grong. Jenteturen gikk over all forventning. Også disse dagene fikk vi fint vær med stekende sol, noe som passet helt perfekt da vi skulle være i Namsskogan familiepark. Der fikk vi se ulver, bjørn, struts og alle disse dyrene dere vet som er vanlig. Tusen takk for en strålende tur, Marte!



Så var jeg tilbake i bartebyen igjen. Endelig, må jeg nesten få lov til å si. Det tar jo på å reise har jeg merket. Nå skal jeg bare slappe av en uke, før det braker løs med skole. I juli fikk jeg den gode nyhet at jeg har fått plass ved HiST på barnevernspedagog og jeg har selvfølgelig takket ja til denne. Jeg gleder meg til å komme tilbake til hverdagen og ha noe å gjøre, men blir nok også en overgang kan jeg tenke meg. Det å stå opp tidlig er ikke akkurat det artigste jeg vet, for å si det sånn. I dag er det akkurat en uke til immatrikuleringa og fadderuka. Da er det bare å vente i spenning :)

Ha en fortsatt fin dag og en super uke!! :-D

Tenk om jeg hadde hatt en sekretær!

Nå har det vært svært lite blogging fra meg en stund. Ikke en eneste blogg siden 17.mai, faktisk. Skjønner ikke helt selv hva jeg har bedrevet tiden med, men det som plupper opp fra hukommelsen min nå, er at jeg tilbrakte pinsehelga sammen med familien, Remi og assistent Camilla i Surnadal og på hytta vår som ligger omtrent midt i mellom Surnadal og Sunndal. Denne helga skulle vi være så heldige å få strålende vær, med sol på knallblå himmel. Med verken internett, tv eller radio ble kveldene brukt til å hygge oss med spill og lesing, snacks og brus. Det trengs å ha sånne kvelder innimellom.

Turen tilbake til trønderbyen ble ikke så kort som ønsket. På vei mot Rindal begynte bilen å lage en voldsom lyd som ikke hørte hjemme. Vi stoppet som planlagt på Hydro Texaco i Rindal for å fylle diesel. Denne helga hadde bilen fått oljelekasje, men en tur innom verkstedet i Surnadal før avreise skulle vi ta sjansen på at det gikk greit. Men da vi så hvor mye olje som lekte ut under bilen samtidig som den grusomme lyden var til stedet, ringte jeg til de som hadde hatt med bilen å gjøre fra første dag i landet. De ba oss om å stoppe bilen og ringe NAF. Flaks at jeg akkurat før helga registrerte meg hos dem. Vikingbil kom og fikk bilen min lastet oppå, men hva med meg og rullestolen da? Jo, her skal du høre (eller lese). De i NAF mente at jeg kunne lik så greit sitte inne i bilen min oppå vikingbilen. Joda, har det ikke vært for at jeg ikke klarer å holde varmen sånn som de fleste gjør så, men med 4 grader og regn ute i tillegg, var det ikke et tema for meg en gang. Med det samme trodde de ikke en gang på at det var 4 grader i juni, nei, det kan de si som sikkert ikke har vært lengre nord enn Steinkjer. Og for det andre mente de at jeg kunne kaste over meg et pledd. Da må jeg si hvor i søren skal jeg skaffe pledd når jeg er på en bensinstasjon, eller tenkte de å sende et i posten kanskje? Selv om vi kjøpte oss mat og satt inne på bensinstasjonen i et par timer før det ble enighet mellom Viking og NAF, kunne vi ikke oppholde oss der hele dagen. Vi måtte gjøre noe. Siden det uansett ble for dyrt å betale for NAF, bestilte vi en liten taxi og lempet rullestolen i bilen min som stod på vikingen. Taxisjåføren som kom fra Rindal ble sjokkert over hvordan NAF oppførte seg og sa at jeg skulle jammen meg ikke la de få slippe unna. Jeg måtte da legge ut for taxituren til Trondheim selv og se hva som skjedde. Bilen min ble kjørt til leiligheten min for å lempe av rullestolen, for så til verkstedet den har vært på før. På turen oppover tullet vi med at det passet bra at det skjedde i Rindal, kommunen har jo fått en stor stein det står: Tid til å leve. Etter 14 dager er bilen på verkstedet enda, men i morgen skal jeg hente den. Nå er det nok.

Ellers har jeg sist onsdag hatt besøk av venninnen Mari. Vi koste oss med landskamp, både handball og fotball, muffins, masse snacks og frukt. Kjempekveld! :) Torsdag samme uke hadde min kjære bursdag og jeg ordnet med frokost på senga til han, senere gikk vi oss en fin og lang tur i finværet for så å spise god middag.

Gårsdagen gikk med til overnattingsbesøk av svigermor og svigerinna mi, de skulle på St.Olav i dag i forbindelse med en operasjon. Heldigvis gikk alt bra.
I morgen går en drøm i oppfyllelse for meg, jeg skal i Trondheim spektrum og se på landskampen Norge – Estland. Har aldri gledet meg så mye. Blir en opplevelse for livet :)

Til helga skal jeg hjem til Surnadal på Laksefestival. Håper det blir like bra som det bruker å være, bare det er oppholdsvær skal jeg være fornøyd :)

Ny layout..

..måtte til nå.
Siden sommeren har kommet (i dag) og jeg ble lei av layout'en her på bloggen min, slo jeg fort til med en litt mer sommerlig utseende.
Med verandadøra på vid gap, venter jeg nå på Thea. Vi skal til byen for å handle litt på Ponduro, for så å kjøre til Orkanger på besøk til hun jeg ble kjent med i syden for ti år siden. Blir koslig!
I morgen drar jeg og Remi til Surnadal og blir værende til mandag.

Ha ei fin helg og en strålende 17.mai! :)

Lappen <3

Da bers det snart hjem til 17.mai-helga, denne gangen meg bak «rattet». For nå har jeg også lappen <3 Vil takke kjørelæreren min for trivelige kjøretimer, har vært veldig gøy å bli kjent med deg! Utrolig flink kjørelærer er du, helt klart. I tillegg hadde assistent Marte fått vite sted, dato og tid på en eller annen merkelig måte og kom kjørende med blomster og kort da jeg hadde klart oppkjøringa, 07.05.09. Da slo tårene til, på hverandres skulder med en lyd av gråt og glede. Tusen takk til deg og Marte! Og supert at du hadde tenkt tanken: Kamera tilstede – ikke dumt. Du er ikke så dum som jeg ser ut til du.

Gleden over lappen ble desverre litt redusert da bilen ikke var samarbeidsvillig lengre, dagen etterpå. TYPISK! Nå håper jeg bare de finner ut hva som feiler den, jeg har jo lyst å kjøre. Taxi er selvfølgelig en fin ting, men når man endelig har førerkort, er det ekstremt kjipt å bruke penger på taxi hit og dit. ..Glade nyheter, jeg snakket nettopp med de som har bilen min. De har funnet feilen og det ser lyst ut. Jippi!! Men uansett må jeg smøre meg med litt tålmodighet til, bilen skal være der til torsdag ettermiddag for å få noen justeringer som var planlagt på forhånd. Så da blir det årnings til jeg og Thea skal ut på rånertur torsdagskveld. Blir bra!

Ellers gleder jeg meg til å komme hjem for å feire nasjonaldagen. Håper også at badet vårt er ferdig oppusset, alt blir liksom litt enklere da enn å måtte stå på soverommet å vaske og sminke seg i et lite sminkespeil som jeg tilfeldigvis fant i et skap. Krysser fingrene for finvær til helga, det er da det blir skikkelig 17.mai.

Kjekt å ha

Hvor irriterende er det når sugerøret flyter opp i et glass med brus egentlig? Jo, det er faktisk helt jævlig. I over 20 år har jeg "slitt" med nettopp dette. Først nå, i 2009, på den utrolige flotte og imponerende hjelpemiddelmessa som ble holdt her i Trondheim sist uke, fant jeg akkurat en sånn liten, men veldig hjelpsom dings. Til og med i forskjellige farger. Ikke nok med det, de hadde masse andre små og store hjelpemidler. Og da mener jeg MASSE. Til og med rosa rullestol med hodetelefoner der en iPod er koblet til, som du ser under. Helt utrolig hva som går ann nå i dag, men enda mer imponerende er de som har egenskapen kreativ. På messa var også skreddersydde biler utstilt, innkludert min. Det å få være med i en annens spesialbygd bil, er veldig stort for meg, og det fikk jeg og oppleve disse solfylte dagene. Håper de spør meg neste år også.


Jentetur på Lerkendal (meg, svigermor, svigerinna mi og Marte) endte nesten med hjernerystelse for Marte søndagskveld. Det skjedde da hun utførte jobben sin, å beskytte meg. Det morsomme med dette, var at Marte sa nettopp det her noen sekunder før: «Sjå på stadion, Ellinor, kor stor sannsynlehæt e d egentli for at ball'n træffe akkurat lille dæ her?» Stor sannsynlighet vil jeg si nå. Å plassere handicap-plassene bak målet er det teiteste jeg har sett. Må innrømme jeg ble en smule skremt i det øyeblikket, men med god stemning og velfortjent seier for RBK, koste vi oss maks på stadion.

I går sluttet Marte i vikariatet sitt hos meg, desverre. Allerede dagen etter savner jeg den strålende jenta. Hun har vært super å hatt her. Heldigvis slutter hun ikke helt, skal fortsatt ha en dag i uka ut mai og være tilkallingsvikar i sommer. Glemmer deg aldri go'jenta, og husk: bare kom på besøk når du vil :-) Det må du! Glad i deg!

Ha en fortsatt fin kveld, dere!

Vår

Påska er over og vi er tilbake i bartebyen. Jammen gikk påska fort denne gangen og. Alt for fort, spør du meg. Med tanke på at vi både var i Surnadal og hos besteforeldrene mine, der en del slekt var også, var det mye som foregikk og derfor ingen kjedelige stunder. Leke og tegne sammen med søskenbarn, løse kryssord og spise appelsin og påskegodt var en liten del av påskelivet for meg i år. Veldig koslig.

Nå er det vår, bart og snart sommer. Planene er lagt og jeg gleder meg masse. Bergen, Grong (innom Snåsa og snåsamann og da med det samme, kanskje?), Lierne og selvfølgelig hjem til Surnadal er de planlagte plassene i løpet av denne sommeren. I tillegg blir det nok noen dager på hytta vår mens jeg er i Surnadal, det hvis det er fint vær. Om sola er fremme, skinner den hele dagen på verandaen, noe som er helt topp. Kunne ønske den gjorde det her på verandaen i Trondheim og, men her kommer den snikende og uskyldig rundt hjørnet først rundt totiden. Tålmodighet er nøkkelordet.

Med Sykehuset rullende på tvskjermen, sitter jeg her og grugleder meg til langkjøring/forbikjøring som er i morgen. For det første må jeg opp tidlig, og for det andre skal jeg kjøre 20 mil. Det er ganske langt i mine tanker, men jeg skal klare det, med minst en pause. Det ordner seg nok.

Til helga skal jeg hjem til Surnadal igjen, da er det bursdagfeiring for pappa og yngste broren min. Det blir nok like hyggelig som fjorårets feiring. Masse god mat!

Nå skal jeg se videre på tv..

Ha en fortsatt fin mandagkveld :)

Påskeferie og 0 hull

Ut leilighetsdøra kl.20.30, gjennom gangen og bort til heisen for å komme ned til parkeringskjelleren. På Egon (på Prinsen) ventet jentene Anka og Marte på meg og Thea. Da heisen ikke ville høre etter og vi allerede var litt sent ute, tok Thea trappa for å ta en titt nedover etasjene. I etasjen under stod heisdøren oppe. Typisk. Thea tok sjansen og kom opp med heisen for å hente meg. Bare noen få sekunder etter at jeg var kommet meg inn i heisen, gikk lyset. Der stod vi mørkredde begge to og sutret, mens heisen hakket seg ned til parkeringskjelleren. Første tanken som slo, var å ringe vaktmesteren. Velberget ned til bilen var tanken allerede blåst som om den aldri hadde vært i mitt hode. Egon derimot, dit var vi på tur.Med levende lys og vår bestilte mat på bordet satt vi glade og skravlet som om ingenting hadde skjedd. Godt! En riktig bra jentekveld med masse jenteprat. Det er tingen! Må gjentas. Selv om kvelden på Egon tok slutt rundt midnatt, var den så langt i fra det for meg og Thea på Lade. På tur mot heisen (igjen) var vi både småtrøtte, dotrengende og klar for å få ei godnattsøvn. We wich. Tror du jammen ikke heisen var ute av drift, helt død var den. Ja, da stod vi der 7 etasjer nede i p-kjelleren nesten uten dekning på mobilene. Med litt dekning av og til prøvde vi å ringe hjelp. Etter at jeg hadde fått tak i Remi, ringte vi vaktservice, Kone. Vi forberedte oss på at selv om de kom for å reparere den den natta, kom det til å ta ett par timer. Ikke jeg som venter i kjelleren så lenge i hvertfall. Parkerte rullestolen i bilen min og Remi løftet meg opp til leiligheten, 7 etasjer ble det :-0 Snille kjæresten min<3 Joda, jeg fikk lagt meg den natta. Men ikke før halv 2. Litt senere enn planlagt, men bedre sent enn aldri liker jeg å tenke. Heisen ble ordnet fredag (trodde jeg).

Lørdagen kom, og jeg og Remi så lyst på å komme oss ned den gråe heisen og dra hjem til Surnadal på påskeferie. Nok en gang skulle den fordømte heisen ikke være i orden. Ringte Kone igjen. Det viste seg at de ikke hadde blitt ferdig med reparasjonen, men jeg ga en klar beskjed om at jeg måtte komme meg ned, for jeg skulle hjem til påske før kl.4! En heismontør kom så den dagen for å være der i tilfelle heisen ikke vil være samarbeidvillig med oss. Kom overlevende ut av heisen og det bars straka vegen mot Surnadal. Her sitter jeg hjemme og er storfornøyd etter å ha vært hos tannlege mamma og fått beskjeden: 0 hull (tre år siden sist jeg sjekket). Og ja, jeg er klar for en fin påske med familien og slekt ellers uten hull. God påske til dere :)