Tenk om jeg hadde hatt en sekretær!

Nå har det vært svært lite blogging fra meg en stund. Ikke en eneste blogg siden 17.mai, faktisk. Skjønner ikke helt selv hva jeg har bedrevet tiden med, men det som plupper opp fra hukommelsen min nå, er at jeg tilbrakte pinsehelga sammen med familien, Remi og assistent Camilla i Surnadal og på hytta vår som ligger omtrent midt i mellom Surnadal og Sunndal. Denne helga skulle vi være så heldige å få strålende vær, med sol på knallblå himmel. Med verken internett, tv eller radio ble kveldene brukt til å hygge oss med spill og lesing, snacks og brus. Det trengs å ha sånne kvelder innimellom.

Turen tilbake til trønderbyen ble ikke så kort som ønsket. På vei mot Rindal begynte bilen å lage en voldsom lyd som ikke hørte hjemme. Vi stoppet som planlagt på Hydro Texaco i Rindal for å fylle diesel. Denne helga hadde bilen fått oljelekasje, men en tur innom verkstedet i Surnadal før avreise skulle vi ta sjansen på at det gikk greit. Men da vi så hvor mye olje som lekte ut under bilen samtidig som den grusomme lyden var til stedet, ringte jeg til de som hadde hatt med bilen å gjøre fra første dag i landet. De ba oss om å stoppe bilen og ringe NAF. Flaks at jeg akkurat før helga registrerte meg hos dem. Vikingbil kom og fikk bilen min lastet oppå, men hva med meg og rullestolen da? Jo, her skal du høre (eller lese). De i NAF mente at jeg kunne lik så greit sitte inne i bilen min oppå vikingbilen. Joda, har det ikke vært for at jeg ikke klarer å holde varmen sånn som de fleste gjør så, men med 4 grader og regn ute i tillegg, var det ikke et tema for meg en gang. Med det samme trodde de ikke en gang på at det var 4 grader i juni, nei, det kan de si som sikkert ikke har vært lengre nord enn Steinkjer. Og for det andre mente de at jeg kunne kaste over meg et pledd. Da må jeg si hvor i søren skal jeg skaffe pledd når jeg er på en bensinstasjon, eller tenkte de å sende et i posten kanskje? Selv om vi kjøpte oss mat og satt inne på bensinstasjonen i et par timer før det ble enighet mellom Viking og NAF, kunne vi ikke oppholde oss der hele dagen. Vi måtte gjøre noe. Siden det uansett ble for dyrt å betale for NAF, bestilte vi en liten taxi og lempet rullestolen i bilen min som stod på vikingen. Taxisjåføren som kom fra Rindal ble sjokkert over hvordan NAF oppførte seg og sa at jeg skulle jammen meg ikke la de få slippe unna. Jeg måtte da legge ut for taxituren til Trondheim selv og se hva som skjedde. Bilen min ble kjørt til leiligheten min for å lempe av rullestolen, for så til verkstedet den har vært på før. På turen oppover tullet vi med at det passet bra at det skjedde i Rindal, kommunen har jo fått en stor stein det står: Tid til å leve. Etter 14 dager er bilen på verkstedet enda, men i morgen skal jeg hente den. Nå er det nok.

Ellers har jeg sist onsdag hatt besøk av venninnen Mari. Vi koste oss med landskamp, både handball og fotball, muffins, masse snacks og frukt. Kjempekveld! :) Torsdag samme uke hadde min kjære bursdag og jeg ordnet med frokost på senga til han, senere gikk vi oss en fin og lang tur i finværet for så å spise god middag.

Gårsdagen gikk med til overnattingsbesøk av svigermor og svigerinna mi, de skulle på St.Olav i dag i forbindelse med en operasjon. Heldigvis gikk alt bra.
I morgen går en drøm i oppfyllelse for meg, jeg skal i Trondheim spektrum og se på landskampen Norge – Estland. Har aldri gledet meg så mye. Blir en opplevelse for livet :)

Til helga skal jeg hjem til Surnadal på Laksefestival. Håper det blir like bra som det bruker å være, bare det er oppholdsvær skal jeg være fornøyd :)