Påskeferie og 0 hull

Ut leilighetsdøra kl.20.30, gjennom gangen og bort til heisen for å komme ned til parkeringskjelleren. På Egon (på Prinsen) ventet jentene Anka og Marte på meg og Thea. Da heisen ikke ville høre etter og vi allerede var litt sent ute, tok Thea trappa for å ta en titt nedover etasjene. I etasjen under stod heisdøren oppe. Typisk. Thea tok sjansen og kom opp med heisen for å hente meg. Bare noen få sekunder etter at jeg var kommet meg inn i heisen, gikk lyset. Der stod vi mørkredde begge to og sutret, mens heisen hakket seg ned til parkeringskjelleren. Første tanken som slo, var å ringe vaktmesteren. Velberget ned til bilen var tanken allerede blåst som om den aldri hadde vært i mitt hode. Egon derimot, dit var vi på tur.Med levende lys og vår bestilte mat på bordet satt vi glade og skravlet som om ingenting hadde skjedd. Godt! En riktig bra jentekveld med masse jenteprat. Det er tingen! Må gjentas. Selv om kvelden på Egon tok slutt rundt midnatt, var den så langt i fra det for meg og Thea på Lade. På tur mot heisen (igjen) var vi både småtrøtte, dotrengende og klar for å få ei godnattsøvn. We wich. Tror du jammen ikke heisen var ute av drift, helt død var den. Ja, da stod vi der 7 etasjer nede i p-kjelleren nesten uten dekning på mobilene. Med litt dekning av og til prøvde vi å ringe hjelp. Etter at jeg hadde fått tak i Remi, ringte vi vaktservice, Kone. Vi forberedte oss på at selv om de kom for å reparere den den natta, kom det til å ta ett par timer. Ikke jeg som venter i kjelleren så lenge i hvertfall. Parkerte rullestolen i bilen min og Remi løftet meg opp til leiligheten, 7 etasjer ble det :-0 Snille kjæresten min<3 Joda, jeg fikk lagt meg den natta. Men ikke før halv 2. Litt senere enn planlagt, men bedre sent enn aldri liker jeg å tenke. Heisen ble ordnet fredag (trodde jeg).

Lørdagen kom, og jeg og Remi så lyst på å komme oss ned den gråe heisen og dra hjem til Surnadal på påskeferie. Nok en gang skulle den fordømte heisen ikke være i orden. Ringte Kone igjen. Det viste seg at de ikke hadde blitt ferdig med reparasjonen, men jeg ga en klar beskjed om at jeg måtte komme meg ned, for jeg skulle hjem til påske før kl.4! En heismontør kom så den dagen for å være der i tilfelle heisen ikke vil være samarbeidvillig med oss. Kom overlevende ut av heisen og det bars straka vegen mot Surnadal. Her sitter jeg hjemme og er storfornøyd etter å ha vært hos tannlege mamma og fått beskjeden: 0 hull (tre år siden sist jeg sjekket). Og ja, jeg er klar for en fin påske med familien og slekt ellers uten hull. God påske til dere :)